1. Aksept og å inkludere fetisjen i sexlivet ditt.
Hvis du har en fetisj som ikke skader deg selv, andre eller relasjonen til din partner, vil det å akseptere fetisjen ofte være det aller beste. Å akseptere denne seksuelle siden av seg – og kanskje også få den akseptert av en partner – vil kunne fjerne skam knyttet til den. Det kan igjen gi bedre sex.
Dersom du har en partner som enten tenner på det samme som deg, eller ikke opplever reduksjon av egen opphisselse hvis fetisjen inkluderes, kan den tas med i sexlivet ditt. Det kan være berikende for mange par.
Her er det imidlertid viktig at du også har fokus på din partners behov, og at du ikke overkjører vedkommende. Du må også holde et øye med «dosen.» Selv om partneren din kanskje aksepterer at du tar med redningsvesten på soverommet, så er det ikke sikkert at vedkommende ønsker det hver gang. Det er også viktig at din partners fetisjer og fantasier ikke kommer i bakleksa. For at vedkommende skal ha lyst til å ha sex med deg, må sexen være verdt å ha.
Fetisjer drives ofte av hemmelighold og tabuet knyttet til dem. Det vil si at det ikke er uvanlig at fetisjer kan miste noe av styrken når de leves ut i praksis sammen med en partner. Ofte lever ikke virkeligheten opp til fantasien, noe som kan svekke fetisjen noe. Andre opplever det motsatte når de lever den ut i praksis, fordi fetisjen forsterkes ytterligere. Mange opplever at sexen blir kjedelig fordi de ikke har våget å fortelle om en fetisj til partner. Det er kun du som kan veie fordelene opp mot ulempene av å fortelle til en partner.
2. Begrensning av fetisjen.
Alle mennesker har en liste med ting som partneren vår må finne seg i hvis de skal være sammen med oss. Kanskje irriterer du deg skakk over at partneren din aldri vasker opp steikepanna. Dette er likevel «inngangsbilletten» du må betale for å være sammen med denne personen. Å akseptere at «slik er det bare» og fokusere på de positive tingene du har med personen gir ofte mindre irritasjon og frustrasjon enn hvis man prøver å endre på en vane som personen selv ikke klarer å endre. Dette går også begge veier: Partneren din har også ting som han eller hun må akseptere for å være sammen med deg.
Mange opplever at partnerens fetisj ikke nødvendigvis er opphissende slik at de ikke ønsker å ta den med i sexlivet hver gang. De aksepterer den likevel som «inngangsbilletten» for å være med partneren sin, fordi de vet at det er nytteløst å bruke energi på å tenke at ting «burde være annerledes» eller at personen ikke burde være slik vedkommende faktisk er. De velger derfor en annen løsning: Begrensning av fetisjen.
Begrensning av fetisjen vil si at partneren er komfortabel med å ta den med i sexlivet fra tid til annen. For noen blir det så sjeldent som hver gang personen med fetisjen har bursdag, andre inkluderer den mer regelmessig. Snakk sammen om hva som kan fungere godt for dere som par.
Selv om partneren kanskje ikke selv tenner på fetisjen, kan partneren likevel tenne på den seksuelle konteksten og på partnerens seksuelle opphisselse og glede. Dersom partneren din er ok med å ta den med fra tid til annen, så betyr altså ikke det at partneren kun gjør det for din del. Dersom dette er tilfelle for deg er det viktig at du aksepterer dette som den seksuelle gaven som partneren faktisk gir deg, og at du gir den samme gaven tilbake på andre måter.
3. Nødvendig tap.
Noen fetisjer kan være ulovlige å leve ut (som ved tenning på dyr eller døde folk). Andre kan medføre økonomiske utfordringer og utfordringer på andre plan (som hvis man tenner på sex med prostituerte). Noen medfører sosiale og psykologiske belastninger for den det gjelder og svekker livskvaliteten. Og atter andre svekker parforholdet og skaper avstand til partneren. Eller kanskje er fetisjen din direkte usexy for din partner, slik at partneren mister lysten?
Hvis partneren ikke kan inkludere fetisjen din selv i begrenset format, er det en siste strategi som kan være aktuelt: Å gi opp tanken om å leve ut fetisjen i parforholdet, og anse den som et nødvendig tap for at du skal få det livet du ellers ønsker å ha.
Å presse på og få partneren din til å inkludere fetisjen din likevel, vil kunne være skadelig for din partners seksualitet. All sex vi har «for å gjøre partneren glad», uten at lysten klarer å koble seg på, vil kunne redusere lysten vår i det lange løp.
Hvorfor er det sånn? Jo, fordi det trener oss til å tenke på sex som noe usexy. Presser du på for sex eller fetisjer når partneren ikke har lyst, graver du i praksis din egen seksuelle grav. Ikke klag til oss om du så blir liggende på kirkegården for sexløse forhold med kun høyrehånda til selskap. Har du en partner som sier nei til deg fra tid til annen, er det langt bedre for forholdet og sexlivet deres på lang sikt enn hvis vedkommende har sex kun for husfredens skyld.
Beklageligvis har ikke alle problemer nødvendigvis gode løsninger. Faktisk er mange av konfliktene par har såkalte uløselige konflikter hvor aksept for ulikheter ofte er beste strategi. Hva kan du eventuelt prøve?
- Se på fetisjen som et krydder du kan dyrke under onani. Så fremt dette ikke går på bekostning av sexliv sammen med partneren din, kan det være en løsning for mange. Dersom du kun ender opp med å onanere, vil det imidlertid være noe som skaper avstand til partneren din, og vil dermed ikke være en god løsning.
- Åpent forhold/fleksibel grad av monogami, hvor du kan dyrke fetisjen sammen med andre partnere. Hvis dette er en aktuell løsning kan dere selv sette rammene for hvor, når og hvem dere åpner forholdet for. Ved å ha klare regler og god kommunikasjon kan dette bli en god løsning dersom dere begge er trygge på graden av forpliktelse til hverandre. Et par løste denne situasjonen ved at han to ganger i året fikk dra til en by på motsatt side av landet for å finne en sexpartner der som likte det samme som ham. Ellers fikk han ikke ha kontakt med damer som likte det samme. Dermed fikk han levd ut fetisjen sin, men uten at hun følte det som en trussel mot forholdet de hadde sammen.
- Endring av fetisjen. Dette bør kun være et alternativ dersom fetisjen skaper problemer i forhold til loven eller dersom den reduserer livskvaliteten din i svært stor grad.