Hva er en fetisj og hvor vanlig er det å ha en?

Hva er en fetisj?
En fetisj er når gjenstander eller kroppsdeler som i utgangspunktet ikke er seksuelle, oppleves som veldig seksuelt tiltrekkende og opphissende.

Noen fetisjer er konsentrert rundt ulike rekvisitter og gjenstander, som for eksempel klesplagg og sko. Andre er fokusert på hvordan noe kjennes ut når man tar på det aktuelle objektet eller blir berørt. En mann som tenner på å gå i hettegenser eller på å bade i maisenna kan for eksempel ha utviklet den tenningen på grunn av hvordan det føles mot huden. Her er det de fysiske fornemmelsene som først og fremst vekker opphisselse for mange.

Andre ganger er det følelsen som ligger bak en bestemt handling eller gjenstand som er det sentrale. Mange tenner på bestemte objekter eller handlinger fordi det gjør at de kan føle at de kan slippe eller gripe kontrollen, eller fordi de opplever å få seksuell tenning av følelser som å bli brukt, nedvurdert eller ydmyket.

Fetisjer som går under radaren….
Vanligvis snakker vi om en fetisj først når det er kulturelt uvanlig å tenne på det som personen tenner på, siden det er langt ifra uvanlig å tenne på for eksempel sexy undertøy. Dette er eksempler på fetisjer som er så vanlig at mange av oss ikke tenker på det som en fetisj, men det møter likevel teknisk sett definisjonen.

Hvor vanlig er fetisjer?
 For noen få er fetisjen nødvendig for å kjenne lyst og tilfredsstillelse, men for andre er den mer som et krydder å regne. Fetisjer varierer altså i styrkenivå og hvor viktige de dermed er for at personen skal bli kåt. Har man en veldig sterk fetisj og ingenting annet vekker opphisselse, kan det bli et problem dersom man ikke finner en partner som deler den samme interessen.

Og det er her det ofte blir tricky: Fetisjer er vanligere hos menn enn hos kvinner. Fetisjer er ofte visuelle, og menn er i utgangspunktet mer visuelle enn kvinner med tanke på seksuell tenning.

Tenk deg at du sitter i et møterom med kollegaene dine. Ta en titt på personen som sitter til høyre for deg. Så til venstre. Sjansen er stor for at i det minste en av disse to har en kinky side. Hvor mange som har en fetisj vet man ikke med sikkerhet, ettersom tallene varierer veldig avhengig av hvilken definisjon av fetisjisme man bruker. I noen studier rapporterer rundt 44% av befolkningen at de har en fetisj. Hvis man kun ser på en fetisj som å bli tent av et objekt eller gjenstand så er det rundt 28% av menn og 11 % av kvinner som sier de har en fetisj.

Voyeurisme, altså å se andre, gjerne fremmede, ha sex eller kle seg naken, er den kanskje vanligste fetisjen. Å tenne på objekter som i utgangspunktet ikke er seksuelle, som for eksempel føtter, sko, strømper, er også veldig vanlig. Det samme gjelder for å leke med maktforhold, som ved dominanse eller underkastelse. Å ha en greie for å sex på offentlig sted hvor man kan bli fersket er også veldig vanlig.

Er det kjønnsforskjeller når det gjelder fetisjer?

En studie som undersøkte hvilke tenningsmønstre som var vanligst hos kvinner og menn viste et klart mønster: Menns fetisjer var svært varierte og de hadde større interesse for gjenstander enn kvinner. Menn har også flere av de mer tabubelagte fetisjene enn kvinner: Menn viser for eksempel betydelig mer interesse for insekter, avføring, dyresex, pedofili og nekrofili enn kvinner. Det er også flere menn enn kvinner som har en fetisj, slik at menn er også overrepresentert når det gjelder mer "vanlige" fetisjene som klær og objekter. Fotfetisjer, å tenne på at ting er skittent og å føre ting inn i urinrøret er også i liten grad delt av kvinner.
Kvinners tenningsmønstre handlet i stor grad om mannlig dominans og situasjoner hvor hun underkaster seg. Langt flere kvinner enn menn har for eksempel en ting for tung bondage, playrape, kvelning, spanking og å underkaste seg. Selv om menn tilsynelatende er mer kinky enn kvinner, matches de av kvinner når det gjelder samtykkende dominanse/underkastelse. De vanligste fantasiene hos kvinner involverer imidlertid sjeldent objekter, slik de vanligste mannlige fantasiene ofte gjør. Trygg dominans/underkastelse er noe vi går gjennom nærmere på kurs i kvinnelig seksualitet. Å kunne spille også på dette tenningsmønsteret kan være svært nyttig, ettersom veldig mange kvinner liker i det minste mild dominant sex fra tid til annen.

Resultatene fra andre som har sett på kjønnsforskjeller i tenningsmønstre kan du også se på en graf her.

Når du leser slike resultater er det en ting som er viktig: Ofte er forskjellen mellom enkeltpersoner større enn forskjeller mellom kjønn. Det er derfor vanlig å kjenne seg igjen i det som er mer vanlig for det motsatte kjønn enn fra eget kjønn fra tid til annen også. Her kan du lese mer om forskjeller i fantasier mellom kjønn.

Fetisjers utvikling: Hvordan kan noen tenne på akkurat DET?

Hvordan utvikler fetisjer seg?  
Det er fortsatt ikke helt avklart hvordan fetisjer utvikler seg. De fleste fetisjer blir imidlertid tydelige i puberteten. Det gjør at de fleste sexologer tror at grunnlaget for fetisjer legges allerede i barneårene. Selv om det ikke snakkes så mye om, har også barn en seksualitet og mange barn onanerer, selv om det er på en annen måte enn for voksne.

Man tror fetisjer oppstår fordi det har skjedd en kobling mellom seksuell opphisselse og det som senere blir fetisjen ved at disse to har skjedd samtidig. Mannen med strømpebuksefetisj har kanskje opplevd å være seksuelt opphisset samtidig som vedkommende har sett/kjent på en strømpebukse. Dermed har de to blitt koblet sammen for personen seksuelt. 

Dette er imidlertid ikke en tilstrekkelig forklaring, fordi de fleste av oss utvikler ikke en fetisj så lett. I tillegg må det være noe annet i personens seksuelle læringshistorie som spiller inn, noe vi trenger mer forskning på for å si noe klart om.   

Hvordan i all verden kan noen tenne på akkurat det? 
Noen personer har tilsynelatende en lang liste med ulike fetisjer. En person som tenner på å bli utkledt i redningsvest, hoppe i sølepytter og bli tvunget til å gå med hjelm før sex, har tilsynelatende en fetisj for disse tingene. Så kan man jo lure på da: Hvordan i all verden kan det ha seg at noen tenner på slikt, eller på så mye forskjellig?

Her er det en ting som er viktig å forstå: Det er følelsen som objektet vekker, som ofte er det sentrale i en fetisj. I dette eksempelet er det følelsen av nedverdigelse og ydmykelse som kanskje er det som egentlig gjør susen og som ligger bak tenningen. Det gjør igjen slik at mange ulike objekter som representerer eller kan vekke de(n) aktuelle følelse(n) kan bli en del av personens tenningsmønster: Alt som gjør at personen kan føle seg ydmyket kan dermed bli en del av det som vekker tenning.

Fetisjer kan altså virke rare og uforståelige, helt til man ser på hvilken følelsesmessig og seksuell funksjon den har for personen. Det er også mye som kan være uvanlig, uten at det betyr at det er unormalt av den grunn. Å ikke like paprika er for eksempel uvanlig, men ikke nødvendigvis unormalt eller tegn på at det er noe galt med deg som person.

Fetisjer har også et uskyldig utgangspunkt, i en kobling mellom kåthet og noe som i utgangspunktet ikke er seksuelt. Den koblingen kan sannsynligvis skje de fleste av oss hvis vi opplever de riktige omstendighetene på riktig tidspunkt i livet. Alt dette gjør at det i utgangspunktet ikke er noe «unaturlig/unormalt/rart/galt» i det å ha en fetisj.

Fetisjer kan være viktige "orgasme - og lystknapper."
En fetisj er en viktig del av manges seksualitet, og kan være et berikende krydder hvis det brukes riktig. For mange er fetisjer en effektiv "lyst – og orgasmeknapp." Slik kan fetisjer være med på å forbedre både onani og sex hvis partneren er komfortabel med fetisjen.

Dersom fetisjen din ikke skader deg selv eller andre, og ikke vekker sterkt ubehag eller lidelse for din egen del, regnes fetisjer som helt normale. Fetisjer kan i stedet være med på å vise oss hvor variert menneskelig seksualitet kan være.

Men hvor går grensen til "en unormal" fetisj?

Unormal seksualitet?

Skaper fetisjen avstand eller en nærere forbindelse til din partner?

Når det gjelder seksualitet, er det sjeldent nyttig å spørre seg om noe er riktig eller galt (så fremt du ikke er ute og kjører på feil side av loven og skader andre mennesker, da). Da åpner man døra til å dømme hverandre i stedet for å møte hverandre med forståelse. Det lukker døra til det indre seksuelle rommet, og dermed også til god sex. I stedet er det viktigere å spørre deg selv om det du gjør skaper avstand til din partner, eller om det er med på å bringe dere nærmere hverandre. Å være nysgjerrig på partneren din vil ofte være et mye bedre utgangspunkt for nærhet, enn hvis du går inn på skambelagte områder med utgangspunkt i å skulle dømme hvorvidt noe er unormalt eller rart.

Hvis en fetisj er veldig sterk og lite annet vekker opphisselse, så kan det medføre at personen med fetisjen mister sexlysten over tid hvis den ikke inkluderes. Så hvilket valg har du om du eller partneren din har en sterk fetisj?

  • Aksept

    Hvis du har en fetisj som ikke skader deg selv, andre eller relasjonen til din partner, vil det å akseptere fetisjen ofte være det aller beste.

  • Begrenset inkludering av fetisjen

    Begrensning av fetisjen vil si at partneren er komfortabel med å ta den med i sexlivet fra tid til annen. Hvor ofte blir opp til dere som par å bestemme.

  • Nødvendig tap

    Nødvendig tap vil si at fetisjen blir noe du eventuelt velger å dyrke på egen hånd, uten at partner er til stede. Dette er ikke en mulig løsning for alle.

Strategier i møte med fetisjer i parforholdet

1. Aksept og å inkludere fetisjen i sexlivet ditt.

Hvis du har en fetisj som ikke skader deg selv, andre eller relasjonen til din partner, vil det å akseptere fetisjen ofte være det aller beste. Å akseptere denne seksuelle siden av seg – og kanskje også få den akseptert av en partner – vil kunne fjerne skam knyttet til den. Det kan igjen gi bedre sex.

Dersom du har en partner som enten tenner på det samme som deg, eller ikke opplever reduksjon av egen opphisselse hvis fetisjen inkluderes, kan den tas med i sexlivet ditt. Det kan være berikende for mange par.

Her er det imidlertid viktig at du også har fokus på din partners behov, og at du ikke overkjører vedkommende. Du må også holde et øye med «dosen.» Selv om partneren din kanskje aksepterer at du tar med redningsvesten på soverommet, så er det ikke sikkert at vedkommende ønsker det hver gang. Det er også viktig at din partners fetisjer og fantasier ikke kommer i bakleksa. For at vedkommende skal ha lyst til å ha sex med deg, må sexen være verdt å ha.

Fetisjer drives ofte av hemmelighold og tabuet knyttet til dem. Det vil si at det ikke er uvanlig at fetisjer kan miste noe av styrken når de leves ut i praksis sammen med en partner. Ofte lever ikke virkeligheten opp til fantasien, noe som kan svekke fetisjen noe. Andre opplever det motsatte når de lever den ut i praksis, fordi fetisjen forsterkes ytterligere. Mange opplever at sexen blir kjedelig fordi de ikke har våget å fortelle om en fetisj til partner. Det er kun du som kan veie fordelene opp mot ulempene av å fortelle til en partner.

2. Begrensning av fetisjen.  
Alle mennesker har en liste med ting som partneren vår må finne seg i hvis de skal være sammen med oss. Kanskje irriterer du deg skakk over at partneren din aldri vasker opp steikepanna. Dette er likevel «inngangsbilletten» du må betale for å være sammen med denne personen. Å akseptere at «slik er det bare» og fokusere på de positive tingene du har med personen gir ofte mindre irritasjon og frustrasjon enn hvis man prøver å endre på en vane som personen selv ikke klarer å endre. Dette går også begge veier: Partneren din har også ting som han eller hun må akseptere for å være sammen med deg.

Mange opplever at partnerens fetisj ikke nødvendigvis er opphissende slik at de ikke ønsker å ta den med i sexlivet hver gang. De aksepterer den likevel som «inngangsbilletten» for å være med partneren sin, fordi de vet at det er nytteløst å bruke energi på å tenke at ting «burde være annerledes» eller at personen ikke burde være slik vedkommende faktisk er. De velger derfor en annen løsning: Begrensning av fetisjen.

Begrensning av fetisjen vil si at partneren er komfortabel med å ta den med i sexlivet fra tid til annen. For noen blir det så sjeldent som hver gang personen med fetisjen har bursdag, andre inkluderer den mer regelmessig. Snakk sammen om hva som kan fungere godt for dere som par.  

Selv om partneren kanskje ikke selv tenner på fetisjen, kan partneren likevel tenne på den seksuelle konteksten og på partnerens seksuelle opphisselse og glede. Dersom partneren din er ok med å ta den med fra tid til annen, så betyr altså ikke det at partneren kun gjør det for din del. Dersom dette er tilfelle for deg er det viktig at du aksepterer dette som den seksuelle gaven som partneren faktisk gir deg, og at du gir den samme gaven tilbake på andre måter.

3. Nødvendig tap.
Noen fetisjer kan være ulovlige å leve ut (som ved tenning på dyr eller døde folk). Andre kan medføre økonomiske utfordringer og utfordringer på andre plan (som hvis man tenner på sex med prostituerte). Noen medfører sosiale og psykologiske belastninger for den det gjelder og svekker livskvaliteten. Og atter andre svekker parforholdet og skaper avstand til partneren. Eller kanskje er fetisjen din direkte usexy for din partner, slik at partneren mister lysten?

Hvis partneren ikke kan inkludere fetisjen din selv i begrenset format, er det en siste strategi som kan være aktuelt: Å gi opp tanken om å leve ut fetisjen i parforholdet, og anse den som et nødvendig tap for at du skal få det livet du ellers ønsker å ha.

Å presse på og få partneren din til å inkludere fetisjen din likevel, vil kunne være skadelig for din partners seksualitet. All sex vi har «for å gjøre partneren glad», uten at lysten klarer å koble seg på, vil kunne redusere lysten vår i det lange løp.

Hvorfor er det sånn? Jo, fordi det trener oss til å tenke på sex som noe usexy. Presser du på for sex eller fetisjer når partneren ikke har lyst, graver du i praksis din egen seksuelle grav. Ikke klag til oss om du så blir liggende på kirkegården for sexløse forhold med kun høyrehånda til selskap. Har du en partner som sier nei til deg fra tid til annen, er det langt bedre for forholdet og sexlivet deres på lang sikt enn hvis vedkommende har sex kun for husfredens skyld.

Beklageligvis har ikke alle problemer nødvendigvis gode løsninger. Faktisk er mange av konfliktene par har såkalte uløselige konflikter hvor aksept for ulikheter ofte er beste strategi. Hva kan du eventuelt prøve?

  • Se på fetisjen som et krydder du kan dyrke under onani. Så fremt dette ikke går på bekostning av sexliv sammen med partneren din, kan det være en løsning for mange. Dersom du kun ender opp med å onanere, vil det imidlertid være noe som skaper avstand til partneren din, og vil dermed ikke være en god løsning.
  • Åpent forhold/fleksibel grad av monogami, hvor du kan dyrke fetisjen sammen med andre partnere. Hvis dette er en aktuell løsning kan dere selv sette rammene for hvor, når og hvem dere åpner forholdet for. Ved å ha klare regler og god kommunikasjon kan dette bli en god løsning dersom dere begge er trygge på graden av forpliktelse til hverandre. Et par løste denne situasjonen ved at han to ganger i året fikk dra til en by på motsatt side av landet for å finne en sexpartner der som likte det samme som ham. Ellers fikk han ikke ha kontakt med damer som likte det samme. Dermed fikk han levd ut fetisjen sin, men uten at hun følte det som en trussel mot forholdet de hadde sammen.
  • Endring av fetisjen. Dette bør kun være et alternativ dersom fetisjen skaper problemer i forhold til loven eller dersom den reduserer livskvaliteten din i svært stor grad.

Kan fetisjer endres?

Fetisjer er i utgangspunktet ganske stabile. Fetisjer kan imidlertid endre seg med årene og med hva vi opplever. Det er flere som har rapportert at fetisjer har blitt endret blant annet av å leve dem ut, hvor virkeligheten ikke har gitt de følelsene de fikk i fantasien. Fetisjer drives ofte av hemmelighold, og det å ta dem frem i lyset kan noen ganger redusere deres effekt. Andre opplever på sin side at det å leve ut fetisjen er med på å forsterke den. Fetisjer kan også påvirkes av erfaringer ellers i livet: En kvinne med fetisj for å få gigantiske objekter inn i skjeden opplevde for eksempel at den forsvant helt etter at hun fødte barn.
I noen få tilfeller kan behandling hos sexolog eller psykolog være aktuelt. Da kan behandlingsmålene være for eksempel å stoppe eventuell kriminell aktivitet de gangene fetisjen fører til det (noe som er ekstremt sjeldent), eller å redusere behovet for å bruke fetisjen for å bli tent og øke graden av opphisselse fra andre kilder. Det finnes begrenset med studier på effekten av psykologisk behandling av fetisjer, men det er likevel rapportert om bedring fra både psykodynamisk terapiretninger, aversjonsterapi og kognitiv atferdsterapi.

Gjør fetisjen til en berikelse og ikke en begrensning

Har man en fetisj som ikke skader en selv og/eller andre, er det imidlertid som regel alltid best å kunne akseptere den delen av seg selv som et uttrykk for seksuelt mangfold. Det er grunnen til at behandlingen som regel består i å jobbe mot å kunne akseptere fetisjen og finne en måte å gi rom for den i den situasjonen personen er i (om det så kun er gjennom onani). Da vil man kunne leve med den på en slik måte at fetisjen virker berikende, og ikke begrensende. 

Vårt favorittutvalg av fetisjprodukter, leketøy og klær

Bildene i denne artikkelen er tatt av Anonym og Richard E og viser klær og leketøy fra Lillefrekke.no. De har et av landets beste utvalg av klær og sexy leketøy. Vi hos avansertseksualitet.no anbefaler derfor dem høyt - og vi får ikke en eneste krone for å si det.